Hafslund Venture-dommen
Publisert dato: 09.12.2011 - Endret dato: 09.12.2011
Hafslund og Elkem hevdet at konvertible obligasjoner var omfattet av fritaksmetoden, noe Høyesterett ikke gav de medhold i. Gevinstene på til sammen på 4,8 milliarder kroner var dermed skattepliktige.
Spørsmålet var om konvertible obligasjoner i REC helt eller delvis var omfattet av fritaksmetoden. En konvertibel obligasjon er et lån, kombinert med en opsjon. En anvendelse av opsjonen er en skattepliktig transaksjon, og opsjoner til aksjer omfattes av fritaksmetoden.
I selvangivelsene for inntektsåret 2006 la begge selskapene til grunn at de konvertible obligasjonene måtte splittes opp ved beskatning - dekomponeres - i et tegningsrettselement og et obligasjonselement. Gevinsten ved realisasjon av tegningsrettene ble vurdert som skattefri etter fritaksmetoden, mens gevinsten på obligasjonselementet ble inntektsført.
Førstvoterende dommer la avgjørende vekt på at det var en fast rettsoppfatning før fritaksmetoden at gevinst ved konvertible obligasjoner ble beskatte som gevinst på fordring, uten at en tok hensyn til noe opsjonselement. Gevinst på konvertible obligasjoner skulle mao fastsettes samlet.
Heller ikke en vurdering av hvilke element av konvertibelen som var det mest vesentlige kunne gi noe annet resultat. En klassifikasjon basert på en vesentlighetsvurdering kunne vanskelig forenes med ordlyden i loven. Dette ville også innebære behov for nærmere regler. En annen betenkelighet var at en slik klassifikasjonsmetode ville etablere en asymmetri fordi en gunstig utvikling i selskapet ville gjøre at tegningsretten ble den dominerende, noe som ville lede til skattefri realisasjonsgevinst, mens en ugunstig utvikling ville lede til at fordringen ble dominerende, slik at skattyteren fikk fradrag for tap.
Dissens 4-1.
Utskriftsvennlig side