Rasmussen-dommen

Einar Rasmussen Investment AS hadde i løpet av 2005 delt ut ordinært og ekstraordinært ubytte til aksjonærene med til sammen 191 MNOK. I løpet av året hadde aksjonærene skutt inn 151 MNOK ved en kapitalforhøyelse, i tillegg til at det var gjennomført en fondsemisjon.

Utgangspunktet for beregningen av hva som lovlig kan deles ut som utbytte etter aksjelovens § 8-1, er regnskapet for ”siste” regnskapsår, med visse fradrag. Deler man ut så mye utbytte at egenkapitalen etter balansen blir mindre enn 10% av balansesummen, må en følge reglene om kapitalnedsettelse.

Skattemyndighetene la til grunn at selskapet hadde delt ut 7,6 MNOK mer i utbytte enn det som var lovlig etter aksjelovens § 8-1 uten å følge reglene om kapitalnedsettelse der en utsteder kreditorvarsel.

Beløpet på 7,6 MNOK ble det ikke gitt godtgjørelsesfradrag for etter skattereglene. Her var vilkåret at utbyttet måtte være lovlig utdelt for å få rett til godtgjørelsesfradrag. I stedet for ”skattefritt” utbytte ble denne delen dobbeltbeskattet (28%). Høyesterett fant at feilen selskapet hadde begått var en materiell feil og dermed en så vesentlig feil at en ikke kunne se bort fra vilkåret om at utbytte skulle være lovlig utdelt for å få godtgjørelsesfradrag skattemessig.

Godtgjørelsesmetoden (og RISK-systemet) bortfalt ved siste skattereform 2004-6. Etter dagens system er konsekvensene av dommen mindre for personlige aksjonærer. De mister ”bare” retten til skjermingsfradrag resten av utbyttet uansett blir dobbeltbeskattet.

For aksjeselskaper mv har dommen samme konsekvenser som etter det gamle skattesystemet.  Her gjelder i dag fritaksmetoden, dvs at utbytte er skattefritt,- men bare dersom det er lovlig utdelt.

Ved fusjoner og fisjoner har det også vært vanlig å ta hensyn til mellomliggende kapitalforhøyelser f eks når en vurderer kravet om at det er dekning for den gjenværende aksjekapital i selskapet som fisjoneres. Skattemessig er imidlertid kravet om at en fusjon eller fisjon må være gjennomført lovlig etter de selskapsrettslige og regnskapsrettslige reglene fjernet i 2011. Man bør imidlertid tenke gjennom konsekvensene av dommen når det foretas egenkapitaltransaksjoner samme år som det foretas fusjon og fisjon.