Forenkling av aksjeloven

Utredningen gjelder reglene om stiftelse av aksjeselskap, kapitalregler og organisatoriske spørsmål. Utredningen skal nå sendes på høring, før Justisdepartementet fremmer forslag om endringer for Stortinget. Det er derfor fortsatt et stykke frem til lovendringene gjennomføres.

Formålet har vært å legge til rette for innsparinger for selskapene og aksjeeierne. Det er også lagt vekt på å tilpasse aksjeloven utenlandsk aksjerett og å demme opp for NUF’er. Vårt inntrykk er at inngangsbilletten nå blir lavere, uten at man gjør noe med de kompliserte og tidkrevende reglene om fusjon og fisjon.

Forslagene i utredningen kan oppsummeres som følger:

Stiftelse av aksjeselskap

• Kravet til minste aksjekapital fra 100.000 til 30.000
• Minstekravene til vedtektenes innhold reduseres til angivelse av selskapets foretaksnavn, forretningskommunen, selskapet virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende, eventuelt antall aksjer.
• Kravet om åpningsbalanse og revisorbekreftelse ved stiftelse sløyfes.
• Der aksjeinnskuddet gjøres opp i kontanter, skal finansinstitusjonen som mottar innbetalingen kunne bekrefte innbetalingen, revisorbekreftelse trengs da ikke.
• Der det skytes inn andre eiendeler enn penger mv, skal stifterne i dag utarbeide en redegjørelse om aksjeinnskuddet. Kravet til redegjørelse videreføres, med visse unntak; at eieren av en personlig drevet virksomhet der det foreligger et revidert årsregnskap kan omdanne virksomheten til aksjeselskap, uten at det er nødvendig å utarbeide redegjørelse.
• Stiftelsesomkostninger skal kunne belastes det som innbetales til selskapet som aksjekapital, og må ikke betales i tillegg som overkurs.
• Stiftelsesdokumentet og vedlegg skal kunne opprettes i elektronisk form og underskrives elektronisk. Stiftelse og registrering kan dermed gjennomføres bare som en skjemaløsning i Altinn.
• I det vesentlige kan forslagene til endringer i stiftelsesreglene for aksjeselskaper også gjennomføres i allmennaksjeloven.

Aksjelovens kapitalregler

• I tillegg til at kravet til aksjekapital senkes fra kr 100.000 til kr 30.000 foreslås det også vesentlige endringer om tilførsel av kapital til selskapet, opprettholdelse av kapitalen og kapitalavgang.
  Dette er ment å gjøre den norske aksjeselskapsformen mer attraktiv i konkurransen med utenlandsk aksjelovgivning, og bidra til å motvirke at norske næringsdrivende velger å organisere virksomheten som filial av utenlandsk selskap ("NUF").
  I utredningen er det forelått regler som åpner for at inntil halvdelen av aksjeinnskudd som skal gjøres opp kontant, kan innbetales på et senere tidspunkt.
• Reglene om overkursfond oppheves, slik at overkursen inngår i den frie kapitalen som selskapet kan bruke til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne, uten først å måtte gjøre om overkursfondet til annen (fri) egenkapital.
• Selskapets reelle kapitalgrunnlag og likviditet skal i større grad vil være avgjørende for utbytte. At det holdes tilbake en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet skal fortsatt være grunnleggende vilkår.
• I løpet av regnskapsåret skal en kunne utdele ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse. Generalforsamlingen skal kunne delegere myndigheten til styret, herunder å vedta tilleggsutbytte med grunnlag i siste årsregnskap.
• Brøkdelsaksjer innføres som et alternativ til aksjer med pålydende verdi. En rekke bestemmelser i aksjeloven som i dag er knyttet til aksjenes pålydende, må endres.
• Bestemmelsen om at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital suppleres med et krav om tilstrekkelige likvider til å dekke selskapets forpliktelser ved forfall. Dagens handleplikt for styret ved lav egenkapital foreslås ikke endret.
• Reglene om nedsetting av aksjekapitalen tilpasses ny ramme for hva som kan utdeles som utbytte. Nedsetting skal kunne gjennomføres med grunnlag i en mellombalanse.
• Fristen for varsling av kreditorene ved kapitalnedsettelse fusjon og oppløsning forkortes til fire uker.
• Gjeldende regler om personlig ansvar for den som har medvirket til en ulovlig utdeling, videreføres. Det samme gjelder styrets personlige ansvar for vederlagsfrie overføringer til aksjeeierne når selskapet har/får en uforsvarlig lav egenkapital eller utilstrekkelig likviditet  etter utdeling.
• Bestemmelsen i gjeldende lov om at samlede pålydende av egne aksjer ikke må overstige 10 % av aksjekapitalen oppheves. Forslaget kan ha stor praktisk betydning ved eier- og generasjonsskifte. Den maksimale fullmaktsperioden til styret for erverv av egne aksjer utvides fra atten måneder til fem år.
• Adgangen til å yte lån mv. innen konsern utvides, slik at norsk datterselskap kan yte lån mv. til morselskap og søsterselskap som hører hjemme i EØS-området. Departementet gis hjemmel til å utvide unntaket utenfor EØS-området.
• Forbudet mot å yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet oppmykes, mer i takt med andre lands lovgivning. Finansieringsbistanden må likevel ligge innenfor rammen av det som selskapet kan dele ut som utbytte (fri egenkapital). 
• Nye regler foreslås i det alt vesentlige også gjennomført for allmennaksjeselskaper

Aksjeselskapets organisasjon

• Aksjeselskapet skal fortsatt ha generalforsamling som overordnet organ.  Styret fortsatt skal være obligatorisk organ, men det skal være frivillig med daglig leder.
• Det foreslås en ny bestemmelse i om at aksjeeierne kan holde generalforsamling uten å følge mesteparten av aksjelovens formkrav dersom de er enige om det, dog må det føres protokoll.
• Også aksjeselskaper med aksjekapital på 3 millioner kroner eller mer skal kunne ha enestyre.  Kravet til varamedlem skal bare gjelde der styret har ett medlem. Forslaget har ikke betydning for de ansattes rett til å velge styremedlemmer.
• Styret gis en generell adgang til å behandle saker på annen måte enn i fysisk møte.
• Endringene som foreslås i reglene om aksjeselskapets organisasjon foreslås ikke gjennomført i allmennaksjeloven.

11.1.11
Hans Olav Hemnes
Advokat (H)