Investeringer i aksjer og andeler

INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER

AKTUELLE LOVREGLER/ STANDARDER

REGNSKAP

Aksjer og andeler i andre selskaper splittes på kortsiktige og langsiktige investeringer. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, og det er hensikten med investeringen som er avgjørende for om en investering skal klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig. Normalt vil investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter være langsiktige investeringer, mens for eksempel børsnoterte aksjer normalt blir å anse som omløpsmidler.

ANLEGGSMIDLER

Aksjer og andeler som klassifiseres som anleggsmidler, deles inn i følgende:

1.    Investeringer i datterselskap

2.    Investeringer i annet foretak i samme konsern

3.    Investeringer i tilknyttet selskap

4.    Investeringer i andre aksjer og andeler

Regnskapsmessig behandling av de ulike investeringene:

Kostmetoden

Kostmetoden kan brukes for alle investeringer i selskapsregnskapet. Investeringen balanseføres til kostpris, og evt. konsernbidrag (netto etter skatt) fra morselskap til datterselskap øker kostprisen på aksjene i datterselskapet. Laveste verdis prinsipp gjelder, slik at det hvert år må foretas en nedskrivningsvurdering.

Børsnoterte anleggsaksjer skal imidlertid alltid regnskapsføres til balansedagens kurs dersom denne er lavere enn kostpris.

Egenkapitalmetoden

Egenkapitalmetoden innebærer at eierselskapet skal balanseføre sin andel av egenkapitalen i det andre selskapet i sitt regnskap, inkludert evt. gjenværende mer- eller mindreverdier hvis de har kjøpt aksjene i annenhåndsmarkedet. Ved kjøpet balanseføres investeringen til kostpris. Senere må eieren innarbeide sin andel av resultatet i det andre selskapet i sitt regnskap, og regulere balanseverdien med tilsvarende beløp. Resultatandelen presenteres på én linje i resultatregnskapet og investeringen som ett nettobeløp i balansen.

Bruttometoden

Bruttometoden anbefales for investeringer i felleskontrollert virksomhet hvis den gir bedre informasjon enn egenkapitalmetoden. Forskjellen mellom bruttometoden og egenkapitalmetoden er presentasjonen. Etter bruttometoden skal eieren ta med sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld sammen med sine egne tilsvarende poster. Alternativt kan disse tas med som egne linjer for hver hovedgruppe i eierselskapets regnskap.

Notekrav:

-          Opplysninger om foretaksnavn, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for DS, TS og FKV.

-          Opplysninger om egenkapitalen og resultatet i datterselskap og tilknyttet selskap (unntak: hvis datterselskapet er konsolidert eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap er regnskapsført etter egenkapitalmetoden).

-          Konsoliderte datterselskap skal i sitt selskapsregnskap opplyse om morselskapets navn og forretningskonto, og hvor konsernregnskap kan utleveres.

-          Opplysninger om unnlatt konsolidering. Dette skal også begrunnes.

-          For investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost, balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet, inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill, samt tilhørende avskrivninger.

OMLØPSMIDLER

Aksjer og andeler som klassifiseres som omløpsmidler, deles inn i følgende:

1.    Aksjer og andeler i samme konsern

2.    Markedsbaserte aksjer

3.    Markedsbaserte obligasjoner

4.    Andre markedsbaserte finansielle instrumenter

5.    Andre finansielle instrumenter

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost vil normalt være kjøpsprisen med tillegg av kjøpsutgifter, mens virkelig verdi er salgsverdi fratrukket evt. salgskostnader. For børsnoterte omløpsaksjer settes virkelig verdi til balansedagens børskurs. For investeringer der det ikke foreligger kjent omsetningsverdi, må virkelig verdi estimeres. Hvis virkelig verdi er lavere enn bokført verdi, foreligger en ubetinget plikt til å foreta nedskrivning til virkelig verdi.

Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt, slik at det blir mulig å holde rede på de enkelte investeringen. Ulik tilordning av anskaffelseskost innebærer ulik gevinst/tap for de enkelte aksjene i en beholdning.

For store/øvrige foretak gjelder at ombyttbare finansielle eiendeler tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Med ombyttbare finansielle eiendeler forstås finansielle eiendeler med identiske økonomiske karakteristika. Dette er eksempelvis aksjer i samme aksjeklasse i et foretak.

Aksjer og andre finansielle instrumenter samt varederivater, skal vurderes til virkelig verdi (markedsverdiprinsippet) dersom de:

-    omsettes på børs eller i annet regulert marked,

-    inngår i en handelsportefølje med sikte på videresalg (kjøpes og selges løpende), og

-    har god eierspredning og likviditet.

Virkelig verdi er markedsverdien på balansedagen (børskurs eller tilsvarende observerbar størrelse). Det er hensikten med investeringen som skal avgjøre klassifisering i og utenfor handelsportefølje. Dersom hensikten er forretningsmessig kjøp og salg inngår investeringen i en handelsportefølje. Små foretak kan uansett velge å vurdere også markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Notekrav:

-          Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10 % eller investeringen utgjør mer enn 50 % av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, evt. markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

Rskl. § 5-1

Rskl. § 6-2

NRS (F) Konsernregnskap

NRS (F) Investeringer i TS og deltakelse i FKV

NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler

Rskl. § 5-17 til 5-19

NRS(HU) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 11

Rskl. § 6-1 og § 6-2

Rskl. § 7-15

Rskl. § 7-16

Rskl. § 6-2

Rskl. § 5-2

Rskl. § 5-5

NRS(HU) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 16

Rskl. § 5-8

Rskl. § 7-18

SKATT

Etter fritaksmetoden er et aksjeselskaps inntekter fra andre selskaper i form av utbytte og gevinster ved realisasjon av aksjer fritatt fra beskatning. Som følge av at gevinster er gjort skattefri, vil tap heller ikke være fradragsberettiget. Også inntekt fra utenlandske selskap kan være omfattet av fritaksmetoden, men reglene gjelder ikke for inntekter fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS og inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS.

Det er fradragsrett for løpende kostnader knyttet til inntekter av aksjer og andeler som er skattefrie etter fritaksmetoden. Ervervs- og realisasjonskostnader skal imidlertid regnes som en del av aksjens kostpris.

Fra 2008 ble det innført en innstramming i fradragsretten for løpende kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie etter fritaksmetoden. Dette innebærer at 3 % av nettoinntekt som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt.

For aksjer og andeler som ikke omfattes av fritaksmetoden regnes gevinst ved realisasjon som skattepliktig inntekt. Ubenyttet skjerming kan føres til fradrag i fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke være større enn gevinsten ved realisasjon av aksjen. Tilsvarende kan tap ved realisasjon av aksje føres til fradrag i skattyters inntekt.

Formuesverdi av aksjer:

-          Børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien 1.1. i ligningsåret.

-          Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

-          Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi

-          For AS/ASA som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til AS/ASA, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med

§ 4-12 annet ledd.

-          Aksjer i selskap stiftet ved fisjon eller fusjon verdsettes etter bestemmelsen i § 4-13, 1. ledd første punktum.

-          For AS/ASA hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen. Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før ligningsåret er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4-12 annet ledd.

-          Bestemmelsen i § 4-13, 2. ledd første punktum gjelder også hvor et selskap har fått forhøyet aksjekapitalen som overtakende selskap i en fusjon og for selskaper som har fått redusert sin aksjekapital som det fortsettende selskap etter en fisjon. Bestemmelsen i første ledd om verdsettelse av aksjer i nystiftet selskapet går imidlertid foran bestemmelsen i annet ledd, når det i stiftelsesåret også er foretatt kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene. Den samme regelharmonisering legges også til grunn der en kapitalforhøyelse med innskudd skjer ved opptak av selskap (fusjon).

Sktl. § 2-38

Sktl. § 6-24

Sktl. § 2-38, 6. ledd

Sktl. § 10-31 flg.,

Sktl. § 10-12

Sktl. § 4-12, 1. ledd

Sktl. § 4-12, 2. ledd

Sktl. § 4-12, 3. ledd

Sktl. § 4-13, 1. ledd

FIN, Utv. 2000 s.1687

Sktl. § 4-13, 2. ledd

FIN, Utv. 2002 s.1112

BOKFØRING

Finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister skal dokumenteres med oppgaver fra et verdipapirregister over verdipapirbeholdning. Dokumentasjonen skal så vidt mulig vise på skattemessig og regnskapsmessig verdi.

Krav til dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering skal minst omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på.

Bokføringsforskriften § 6-3.

Bokføringsforskriften § 6-4.