Revidert nasjonalbudsjett 13.05.2011

Skatt

Offentliggjøring av skattelistene:
Måten skattelisten offentliggjøres på blir endret. Skattelisten skal være tilgjengelig på skatteetatens hjemmesider på Internett frem til neste årsliste blir lagt ut. De som ønsker å søke i skattelisten må logge seg inn på ID-porten med MinID. Ligningsmyndighetene vil etter forslaget fremdeles kunne gi pressen en elektronisk kopi av skattelisten, men bare såfremt den aktuelle redaksjonen skriver under på en avtale om ikke å offentliggjøre hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere på Internett.
Ordningen med at skattemyndighetene legger ut papirversjonen av skattelistene ved skattekontorene avvikles, og erstattes av at det isteden utplasseres en PC på skattekontorene som kan benyttes til skattesøk.

Gevinst- og tapskonto ved utflytting:
Ved opphør av skatteplikt til Norge skal positiv gevinst- og tapskonto samt negativ saldo tas til inntekt helt ut i opphørsåret. Departementet foreslår en endring, slik at skattyter som flytter til andre EØS-land, og som derfor ikke lenger er skattepliktige til Norge, kan utsette inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo, på samme vis som skattytere som blir i Norge. Hel eller delvis utflytting i forbindelse med fusjoner og fisjoner der et selskap i en annen EØS-stat er overtakende selskap, skal òg være omfattet av denne regelen. Ved flytting til lavskatteland
i EØS skal det gjelde særskilte vilkår for skattefri flytting.

Innføring av 2-årskrav i fritaksmetoden ved realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper:
For å motvirke skattetilpasninger, foreslår departementet å innføre et toårskrav i fritaksmetoden sine regler om realisasjon av eierandel i deltakerliknet selskap. Etter gjeldende regler er skattefritak for gevinst, og rett til fradrag for tap, avhengig av hvordan aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet fordeler seg mellom aksjer innenfor og utenfor fritaksmetoden på realisasjonstidspunktet. Ved å justere aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet rett før salget av eierandelen, vil selger kunne tilpasse seg inn i eller ut av fritaksmetoden, ut ifra en vurdering av om eierandelen kommer til å bli solgt med gevinst eller tap. Når kravet til sammensetningen av porteføljen må oppfylles over en toårsperiode, vil det bli mindre rom for slike skattetilpasninger. Merk at endringen vil gjelde for gevinster og tap som blir realiserte fra og med 13. mai 2011.

Informasjonsutveksling i skattefunn-ordningen:
Departementet gir lovhjemmel til å fastsette forskriftsregler om informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten i Skattefunn-ordningen, og sanksjoner ved brudd på vilkår gitt i forbindelse med godkjente prosjekt. Lovendringen er foreslått trådt i kraft fra 01.07.2011.

FIFU-prinsippet og gaver:
Departementet legger fram forslag om lovendring for å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) også skal gjelde ved gavetransaksjoner. FIFU-prinsippet er lovfestet i skatteloven § 10-36 og avgjør hvilke av aksjene som skal anses som realisert først i en aksjebeholdning med ulike ervervstidspunkt. Etter FIFU-prinsippet skal de aksjene som ble ervervet først, anses som realisert først. Endringen er foreslått trådt i kraft straks, med virkning fra i dag, 13.05.2011.

Kreditfradrag – rekkefølgen for fradragene:
I en tolkingsuttalelse fra 1. april dette året har Skattedirektoratet uttalt seg om forståelsen av skatteloven § 16-22 om retten til å fremføre fradrag (kredit) for skatt betalt i utlandet. Tolkingsuttalelsen omhandler spørsmålet om det skal gjøres fradrag for utenlandsk skatt for inneværende år før det kan gjøres fradrag for utenlandsk skatt frå tidligere år. I sin tolkingsuttalelse svarer Skattedirektoratet bekreftende på spørsmålet. Departementet sin vurdering av det nevnte spørsmålet samsvarer med direktoratet sin tolkingsuttalelse. Etter departementet sin vurdering vil det være en fordel at forståelsen går direkte fram av loven selv. Dette kan best gjøres ved å legge til en setning i skattelova § 16-22, slik at det uttrykkelig heter at det skal gjøres fradrag for utenlandsk skatt for inneværende år før det kan gjøres fradrag for utenlandsk skatt fra tidligere år.

Mindre justeringer i pensjonsskattereglene:
Endringer i pensjonsskattereglene ble vedtatt 10. desember 2010 med virkning fra 1. januar 2011. I ettertid er departementet blitt oppmerksom på at det er nødvendig med enkelte endringer på dette området. Det foreslås derfor å flytte reglene om det nye pensjonsskattefradraget fra skatteloven § 16-60, der de står sammen med regler om underskuddsfradrag, til en mer sentral plassering i § 16-1. Videre bør mann endre tredje ledd i paragrafen om nedtrapping av pensjonsskattefradraget, slik at uførepensjon eller behovsprøvde ytelser ikke inngår i samlet pensjonsinntekt ved bergningen av skattefradraget når skattyter går over til alderspensjon i løpet av inntektsåret. Også skatteloven § 17-1 om skatteavgrensing ved lav alminnelig inntekt foreslår departementet å endre, slik at regelen omfatter de som får uførepensjon fra andre enn folketrygden, og slik at de som mottar arbeidsavklaringspenger i tillegg til uførepensjon fra folketrygden, ikke kan få skatteavgrensing. Endelig bør man endre skatteloven § 6-81 om særfradrag for uføre, slik at skattyter ikke kan få slikt fradrag etter fylte 67 år.

Arveavgift og utdelinger fra uskiftebo:
Gjeldende regler i arveavgiftsloven for ektefelle-uskifte skal gjelde tilsvarende på samboer-uskifte.
Utdeling fra uskiftebo til barnebarn regnes i dag som gave fra den lengstlevende besteforelderen og gir rett til bare ett fribeløp, som for 2011 er på 470 000 kroner. (I tillegg kan en person før sin død gi en årlig gave innefor ett fribeløp på et halvt grunnbeløp i folketrygden (1/2 G)). Unntak gjelder ved formelt arveavkall fra mellomgenerasjonen. Departementet foreslår at utdelinger fra uskiftebo til felles livsarvinger skal anses å komme fra begge ektefellene, og dermed gi rett til to fribeløp. Denne retten blir da ikke lenger avhengig av at partene sørger for formelt arveavkall. Videre blir det foreslått at fordelingen av utdelinger fra samboer i uskifte til samboer sine felles livsarvinger, arvinger bare av lengstlevende eller arvinger bare etter førstavdøde, blir tilsvarende som for utdelinger fra en ektefelle i uskifte. Det vil si at utdelinger fra uskiftebo til felles livsarvinger regnes som gave fra lengstlevende og arv fra førstavdøde, utdelinger til arvinger bare etter gjenlevende regnes som gave fra denne, og utdelinger til arvinger bare av førstavdøde regnes som arv etter denne. Utdelinger fra ektefelleuskifte til felles livsarvinger regnes å komme med en halvpart fra hver, som gave fra lengstlevende og som arv etter førstavdøde. For samboeruskifte blir det foreslått at fordelingen mellom arv og gave skal følge den fordelingen som følger av arveloven sine regler om samboeruskifte.

Arveavgift og rådighet over arven etter førsteavdøde ved uskifte mellom samboere:
Arveavgiftsloven § 9 andre ledd fastsetter at rådigheten over arven ikke anses som ervervet så lenge gjenlevende ektefelle sitter med slike midler i uskiftet bo. Dette suspenderer arveavgiftsberegningen for de arvingene som elles er avgiftspliktige. Først ved utdelinger fra uskifteboet eller opphør av dette, inntrer arveavgiftsplikten. Departementet foreslår at denne forutsetningen også skal gjelde for uskifte mellom samboere. Lovforslaget sidestiller således i arveavgiftsloven gjenlevende samboer og ektefelle som har rett til å sitte i uskifte.

Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandler med VPS-registrerte aksjer blir endret:
Departementet foreslår en omlegging av praksis slik at gevinst og tap ved realisasjon av aksjer alltid blir tidfestet på handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt. En endring av praksis vil ikke ha noe vesentlig å si for den enkelte aksjonær, utover at det blir enklere å ta stilling til hvem som skal skattlegges ved overdragning av aksjer ved et årsskifte, med handelsdato og oppgjørsdato i to forskjellige år. Omleggingen foreslås gitt virkning fra og med inneværende inntektsår. For aksjer med handelsdato i 2010 og oppgjørsdato i 2011, bør 1. januar 2011 bli registrert som ervervsdato.

MVA

Avgiftsnedsettelse for hybridbiler basert på ny teknologi
Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, mens det er gitt lettelser i engangsavgiften for biler som benytter både elektrisitet og konvensjonelt drivstoff (hybridbiler). Avgrensningen av hvilke kjøretøy som faller inn under lettelsene for hybridbiler, ble laget med utgangspunkt i de hybridbilene som var på markedet da reglene ble innført.

Det vil i løpet av høsten komme ladbare hybridbiler på markedet som faller utenfor dagens avgrensning, og som etter gjeldende regelverk vil regnes som vanlige biler med forbrenningsmotor. Mer konkret gjelder dette biler som utelukkede benytter elektromotoren til framdrift, mens forbrenningsmotoren bare lader batteriene. Regjeringen foreslår å utvide ordningen slik at også disse nye hybridbilvariantene vil omfattes av hybridbildefinisjonen. Endringen i § 4 i Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner er forslått å tre i kraft fra og med 1. juli 2011.

CO2-avgift på naturgass og LPG
Offshorefartøyer har dispensasjon fra CO2 avgift på naturgass og LPG. Regjeringen foreslår å ta dette fritaket for offshorefartøyer inn i Stortingets vedtak om CO2 avgift på mineralske produkter.

Enkel momsregistrering for utenlandske tilbyder av elektroniske tjenester
Regjeringen har i dag lagt fram et forslag om en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Fra 1. juli 2011 skal det beregnes merverdiavgift når tilbydere i utlandet leverer elektroniske tjenester til privatpersoner i Norge.

Elektroniske tjenester som selges til norske forbrukere har vært avgiftspliktige ved salg fra norske tilbydere siden 2001, mens det ikke har vært tilsvarende avgiftsplikt ved salg fra utenlandske tilbydere. I forbindelse med Stortingets vedtak av statsbudsjettet 2011 ble denne skjevheten rettet opp, og fra 1. juli 2011 skal det beregnes merverdiavgift når privatpersoner bosatt i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Som en oppfølgning av Stortingets vedtak foreslår Finansdepartementet nå en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for disse tilbyderne. Ordningen etablerer færre plikter enn ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret og legger til rette for enkel etterlevelse av disse. Forslaget medfører ikke ekstra arbeid for kjøpere av elektroniske tjenester.

Forslaget berører hovedsakelig tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Det kan både være den som er ansvarlig for innholdet i tjenesten og den som formidler slike tjenester til norske privatpersoner. Forslaget kan også få betydning for norske innholdsleverandører og formidlere av elektroniske tjenester.

Regjeringen foreslår blant annet følgende endringer:

• Merverdiavgift på privatpersoners avgiftspliktige innførsel av elektroniske tjenester skal beregnes og betales av tilbyderne i utlandet. Tilbydere kan være både den som er ansvarlig for innholdet i tjenestene (selger) eller den som leverer (formidlere). For å unngå vanskelige grensedragninger foreslås det at dersom leveringen skjer ved bruk av formidler, skal formidleren anses som tilbyder. Dette vil i utgangspunktet også gjelde norske formidlere, men her vil både selger og formidler kunne ha plikt til å beregne merverdiavgift.
• Aktuelle tilbydere vil i utgangspunktet være registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret, men kan velge forenklet registreringsordning.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan kommunisere elektronisk med ett skattekontor, de vil møte forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning vil bli underlagt de fleste av merverdiavgiftslovens forvaltningsregler.
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan ikke føre inngående merverdiavgift til fradrag i utgående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, men kan søke refusjon.
• Forslaget om den forenklede registreringsordningen har store likheter med de reglene medlemslandene i EU har hatt siden 2003. Flere tilbydere som berøres av forslaget vil derfor allerede være kjent med innholdet.